Bedre læring med utendørsområder

I boken «Welcome to Your World» skriver den amerikanske forfatteren og arkitekturkritikeren Sarah Williams Goldhagen at «skolens fysiske miljø kan forklare opptil 25 prosent av elevenes evne til å lære». Det betyr at hvis vi vil sikre at elevene får mest mulig igjen for skoledagen, må vi ta med i betraktningen alle delene av skolens område, ikke bare klasserommene.

Nylig var vi på American Society of Landscape Architects sin konferanse om landskapsarkitektur i Minneapolis, og der lærte vi mye om utfordringene som skoleledere, utviklere og landskapsarkitekturer møter. Det er viktig for oss å forstå disse utfordringene, slik at vi kan hjelpe de ulike aktørene å realisere visjonene sine gjennom møbelløsninger.

Presentasjonen «Healthy Schools, Healthy Communities: How Green Schools Promote Wellness and Equity» tok opp viktige spørsmål i utviklingen av skoler og skolegårder. Det overordnede målet når man bygger skoler og skolegårder, uansett hvilken aldersgruppe som skal bruke fasilitetene, må være å skape steder som bidrar til god helse, oppmuntrer til møter mellom elevene og støtter læring. Her i Vestre er vi spesielt opptatt av å skape sosiale møtesteder som dekker de mange behovene brukerne har.

Steder å leke – uansett hvor du bor

Her i Skandinavia står allemannsretten sterkt. Vi pleier å bruke ordet om retten vår til å ferdes fritt i naturen, men det kan også inkludere retten til å bruke offentlige områder som parker, barnehager og skoler.

I Norge, Sverige og Danmark er det ikke vanlig at skolens områder låses når skoledagen er over. I stedet brukes området som samlingspunkt, der barn og andre kan leke og delta i aktiviteter – selv på kvelden og i helgene.

Dette står i kontrast til situasjonen i mange andre land, der skolegården er gjerdet inn og låses når skoledagen er over. Slik er situasjonen blant annet i USA, og det blir litt av et paradoks når man vet at fem millioner amerikanske barn bor nærmere en skole enn en park.

«Hvis alle skolegårder ble omgjort og var åpne for lokalsamfunnet etter skoledagens slutt, ville 80 millioner mennesker ha tilgang til en ny park som lå maks ti minutters spasertur unna hjemmet.»

  • - Andrew Wickham, prosjektleder ved LPA Design Studios.

Ustrukturert lek er en svært viktig del av læring, og derfor er tilgangen til parker og andre lekeområder så avgjørende når man skal legge til rette for læring. Dette gjelder ikke bare på skolen, men også på barnas fritid.

Tilgangen til natur fremmer barns utvikling

Hvis man vil ha sunne skoler, må man etablere miljøer som legger til rette for ulike behov. Det innebærer å skape steder der små og store grupper kan være sammen, og steder der man kan sitte alene og gjøre skolearbeid eller bare nyte litt ro.

Dette gjelder ikke bare i klasserommene, men for skolen som helhet. I presentasjonen snakket Danielle A. Cleveland, prosjektleder ved LPA Inc., om at barn som får være i naturen, gjerne har en sunnere utvikling og kan bli bedre innen problemløsning og kritisk tenking. Utendørsområder er en viktig del av læremiljøet, siden vi vet at tilgangen på grøntområder gjør barna mer involverte og skjerper evnen til å konsentrere seg og lære. I tillegg kan det å være ute i naturen redusere stress, angst og psykisk uhelse.

Da Julia E. Hawkinson, som er Senior Facilities Development Manager ved Los Angeles Unified School District, presenterte funnene sine, understreket hun hvor viktig det er å gjøre den grønne skolegården sentral for læring og å implementere den i læreplanen. Dette synet ble støttet av Andrew Wickham, som er landskapsarkitekt ved LPA Design studios:

«Det handler om hvordan dette området skal brukes, og om å forstå læreplanen og lærerne og hvordan de underviser, slik at vi kan designe områder som støtter opp om det.»

Ifølge Julia betyr det å introdusere læreplanrelevante trær, planter og busker for å gjøre utendørsområdene til en del av læringen. For oss i Vestre strekker den koblingen seg videre til møblene. Ved å introdusere sitteplasser hvor elevene kan observere, ta notater og diskutere, blir det enda enklere å ta læringen med utendørs.


Optimale læremiljøer for barn i alle aldre

Tenk på ditt eget arbeidsmiljø – har du fellesbord der du kan spise og være sammen med andre i pausene? Har du komfortable stoler der du kan sitte og jobbe i lengre perioder? Har du sittegrupper der det er mulig å diskutere og samarbeide?

Danielle A. Cleveland understreker hvor viktig det er å designe skolegården med ulike elementer som appellerer til barn og tenåringer. De trenger litt mer private steder for å henge sammen, større steder når de skal gjøre gruppeaktiviteter, og rolige steder når de skal slappe av eller jobbe for seg selv. Men ulike utviklingsstadier krever også ulike læremiljøer.

«Læremiljøet i en barnehage vil se veldig annerledes ut enn læremiljøet på en ungdomsskole. Det er forskjellige ting som er viktige for barnas utvikling på de stadiene.»

  • - Danielle A. Cleveland, prosjektleder ved LPA Inc.

Hun poengterer at ulike elever har ulike behov. Det er derfor det er så viktig å ha ulike soner i skolegården.

Skolegårder er en av de viktigste sosiale samlingsstedene som Vestre bidrar til. Dette er det samlingsstedet som kan gjøre den største forskjellen – ikke bare i barnas liv, men for hele lokalsamfunnet.

Vestres bidrag til et bedre læremiljø

Når man skal planlegge skoler og skolegårder, må man nøye vurdere arealene både inne og ute for å kunne skape gode læremiljøer. For oss er det naturlig å minne om hvor viktig møblene i disse områdene er. Når landskapsarkitekter har utformet områder som er tilpasset ulike behov, kan vi bidra ved å tilby møbelløsningene som møter de behovene.

Den tette dialogen med alle interessentene sikrer at løsningene våre bidrar til aktivitet, sosiale møter og læring. Utendørsmøbler er avgjørende for elevenes læremiljø og faktiske læringsutbytte. Samarbeid om de gode løsningene bidrar til sunne og produktive læremiljøer.

Og dessuten: Når man åpner disse områdene for andre, vil alle dra nytte av det, enten det er elever, lærere eller andre fra lokalmiljøet. Hvis området har samlende bord og benker som legger til rette for at folk kan snakke sammen, gjør vi det enklere for dem å tilbringe tid med hverandre og skape et felles «vi».