Vi trenger en plan for fastlandsindustrien – så fort som mulig

Jan Christian Vestre, daglig leder i Vestre

Regjeringen Solberg har lagt frem statsbudsjettet for 2021. I likhet med andre ledere i norsk industri satt jeg klar foran PC-en, spent på om jeg ville få det jeg ønsker meg aller mest – et tydelig signal om at Norge fremover skal gripe mulighetene vi har for å bygge bærekraftig, grønn og lønnsom fastlandsindustri her i landet.

Ønsket mitt ble kanskje ikke 100 prosent innfridd, men jeg gleder meg likevel over at regjeringen anerkjenner viktigheten av å utvikle flere næringer å basere seg på i årene som kommer.

På høy tid, vil jeg kanskje si.

For hvis vi ikke snart griper mulighetene, vil bortfallet av olje- og gassinntekter i fremtiden bli mye tøffere for Norge å hanskes med enn det trenger å være.

Et nytt grønt industrieventyr

De siste årene har det vært mye snakk om behovet for grønn omstilling. For å nå målene i Paris-avtalen fra 2015 er vi nødt til å slippe ut mindre klimagasser. Dessverre skjer det svært lite i praksis. Og vi investerer fortsatt mer i olje og gass enn i fastlandsindustri. Som bedriftsleder savner jeg en tydelig nasjonal strategi for investering i fastlandsindustrien. Om ikke lenge vil dette uansett tvinge seg frem som en ren nødvendighet.

Ser man på norske eksporttall uten å regne med inntekter fra olje og gass, er det nemlig god grunn til bekymring. Handelsunderskuddet fra fastlandsøkonomien har vokst jevnt og trutt i ti år, fra 179 milliarder kroner i 2010 til 401 milliarder i 2019. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) må eksportandelen i fastlandsøkonomien mer enn dobles hvis vi skal kompensere for gradvis bortfall av inntekter fra salg av gass og olje. I dag er vi langt unna dette målet.

Storstilt omstilling

Slik jeg ser det, bør Stortinget trå til og gå inn for en omfattende omstillingsplan. I løpet av ti år må målet være at investeringene på fastlandet skal dobles, slik at eksporten også kan doble seg. Det vil som sagt være på høy tid. For vi investerte faktisk mer i fastlandsindustrien under finanskrisen i 2008 enn vi gjorde i 2019 – før pandemien traff oss. Svenskene investerer tre ganger mer i industrien sin og har de siste fem årene hatt 65 prosent høyere vekstrate enn oss. I perioden 2015–2019 har Norge hatt den den svakeste økonomiske veksten i Norden. I 2019 var det bare fire land i Europa som hadde svakere vekst enn oss.

Vi må rett og slett sette oss ned – på tvers av bransjer og politisk tilhørighet – og finne ut av hvordan vi helt konkret kan gå til verks for å doble eksporten i de viktigste fastlandsnæringene våre, fra ferdigvareproduksjon og skogsindustri til aluminiumsindustri, fiskerier og havvind.

Det vi trenger nå, er en dynamisk næringspolitikk som kan snu seg raskt rundt og støtte opp under næringer som viser global vekstevne.

Norske fordeler

I mange år har vi levd godt på en næring der vi har store naturgitte fordeler. Heldigvis er ikke olje og gass de eneste fordelene vi har her i landet. I oppbyggingen av et nytt grønt industrieventyr har vi nemlig mye å spille på:

For det første kan vi drive industrien vår med energi som er nesten 100 prosent fornybar. I Kina er fornybarandelen under 20 prosent. I en verden som vil kutte utslippene sine, er dette et stort fortrinn for Norge. Samtidig har vi rikelig tilgang på noen av verdens mest bærekraftige råvarer. Ingen produserer grønnere aluminium enn oss, for å ta ett eksempel. Som befolkning er vi tilpasningsdyktige og høyt utdannede.

Og ja, vi har kanskje et høyt lønnsnivå, men hvis vi griper mulighetene som følger med økt robotisering, automatisering og digitalisering, vil vi likevel kunne være konkurransedyktige. For verdensmarkedet er sultent på norske merkevarer. Slik jeg ser det, er det bare et spørsmål om tid før vi begynner å spørre oss selv hvorfor vi egentlig flagget ut så mye av industrien vår.

For mulighetene ligger der, rett foran nesa på oss.

Flere bein å stå på

Som leder for møbelprodusenten Vestre er jeg stolt av å føre familiebedriften videre. Helt siden min farfar Johannes Vestre i 1947 produserte sine første sagklemmer i en gammel tyskerbrakke, har Vestre produsert bærekraftige kvalitetsprodukter i Norge. I dag står møblene våre over hele verden, fra Times Square i New York til Aker Brygge i Oslo. Nå starter vi byggingen av The Plus, verdens mest miljøvennlige møbelfabrikk.

Jeg nevner ikke alt dette for å skryte, men snarere for å vise at det faktisk er mulig å bygge opp et bærekraftig og eksportrettet selskap uten å produsere i såkalte «lavkostland». Og hvis Vestre kan, så kan flere.

«Vi må ha ambisjoner om å løfte frem de næringene som har konkurransefortrinn og koble disse med konkrete muligheter i verdensmarkedene», står det i regjeringens handlingsplan for eksport. Jeg kunne ikke vært mer enig!

Så la oss bruke det enorme handlingsrommet vi har til å bygge opp en bærekraftig fastlandsindustri – og gi oss selv flere bein å stå på i samme slengen.