Proxemics – hvordan rom brukes i menneskelige interaksjoner
Har du noen gang lurt på hvorfor smalltalk kan føles ubehagelig i en heis, eller hvorfor du sjelden ser mer enn to personer som deler en benk? Svaret kan ligge i en teori kjent som proxemics, beskrevet av Edward T. Hall på 1960-tallet i USA. Etter grundige studier av menneskelig kommunikasjon oppdaget han at vi holder ulik avstand til personer rundt oss, avhengig av hvor godt vi kjenner dem, og hvilken situasjon vi befinner oss i. Dette ikke-verbale aspektet ved kommunikasjonen spiller en betydelig rolle i de sosiale interaksjonene våre.
Av Allan Hagerup
Fire kategorier av sosiale soner
Ifølge proxemics-teorien kan avstandene deles inn i fire hovedkategorier. Disse kan vi se for oss som usynlige bobler som omgir en person, og de varierer i størrelse avhengig av relasjonen til andre. Den innerste sonen er intim avstand, reservert våre aller nærmeste, for eksempel partner, nærmeste familie eller gode venner. Her er avstanden så liten at man kan hviske beskjeder eller gi hverandre en klem. Personlig avstand brukes for avslappede og vennlige samtaler med venner eller under en familiemiddag. Sosial avstand er ideell for samtaler med bekjente, for eksempel kolleger på jobb. Tonen her er høflig og profesjonell, og det er en naturlig distanse for uformell smalltalk. Den fjerde definerte kategorien er offentlig avstand, typisk for enveiskommunikasjon til en forsamling, for eksempel en lærer som underviser i et klasserom.
I hverdagen navigerer vi mellom disse sonene og forsøker å opprettholde våre sosiale grenser og unngå å invadere andres. Eksemplene i begynnelsen illustrerer dette prinsippet. I et trangt rom, for eksempel en heis, ender du uunngåelig opp innenfor den personlige
eller intime avstanden, soner som vanligvis er forbeholdt de nærmeste forholdene våre. I en slik situasjon har du ikke muligheten til å bruke ikke-verbale signaler – som å flytte deg ut av sonen for å avslutte en samtale. Dette kan føre til følelser som stress og ubehag. På en lang benk kan to personer som ikke kjenner hverandre, sitte i hver sin ende uten å overtre hverandres personlige soner. Hvis en tredje person setter seg i midten, vil alle tre befinne seg innenfor hverandres nære soner, noe som kan oppleves som invaderende.
Sansenes rolle i sosiale interaksjoner
Ved å bruke proxemics i utformingen av offentlige rom tar man hensyn til menneskers personlige rom og ikke bare de fysiske dimensjonene. Man kan på en mer innsiktsfull måte skape varierte og engasjerende sosiale rom som appellerer til brukernes sanser og preferanser. Slike steder gir en følelse av omsorg for besøkende, og de oppfatter det som behagelig og trygt å være sosial på egne premisser der.
Fra teori til praksis
Her er noen punkter som kan bidra til å innlemme teorien om proxemics i utviklingen av gode sosiale uterom:
- Gi folk muligheten til å «forhandle» om sin personlige plass med andre. Tilby åpne og romslige benker som gir brukerne muligheten til å justere avstanden til hverandre og gjerne velge sitteretning. Flyttbare møbler kan også være et godt alternativ.
- Skap variasjon i avstanden mellom møblene. Grupper av møbler plassert med ulike avstander innbyrdes vil danne et sosialt landskap som kan variere fra å utfordre den personlige sonen til å tilby tilstrekkelig plass for å være for seg selv.
- Unngå å begrense bruken av området ved å spesifisere for mange sosiale settinger. Velg fleksible møbelkonfigurasjoner og generøse møbler som kan tilpasses ulike sosiale situasjoner.
- Skap rom for hjørnesamtaler. Bryt opp en benkerekke ved å plassere noen benker i 90-graders vinkler. Dette skaper ideelle forhold for samtaler med øyekontakt.
- Legg til rette for at folk kan se på folkelivet. Plasser møbler med utsikt mot der aktiviteten er, og på samme plan, slik at man har sosial kontakt med det som skjer.
- Skaler ned til det sanselige rom. Store, åpne plasser med betydelig avstand mellom bygninger og mennesker gir lite for sansene våre å jobbe med. Reduser avstandene ved å inkludere elementer som frodige trær, beplanting, interaktive vanninstallasjoner eller større sitteøyer.
- Sørg for tilstrekkelig med sitteplasser. Studier har vist at godt besøkte offentlige plasser bør ha minst 10 prosent av området dedikert til sitteplasser.
- Oppmuntre folk til å bli værende. Ved å skape et sansestimulerende miljø og senke tempoet kan man inspirere folk til å utforske bymiljøet gjennom varierte aktiviteter, butikker og kafeer på gateplan, og lignende.
Design med dialog i tankene
Min interesse for proxemics ble vekket under studiene, da jeg utforsket design av benker for offentlige byrom. Jeg observerte at personer som satt på benker, ofte holdt omtrent en armlengdes avstand til fremmede. Det ble klart at sansene våre spiller en betydelig rolle i hvordan folk opplever å sitte sammen på en benk. Du kan se folk sitte rygg mot rygg på en tosidig benk med personer de ikke kjenner, men at de opprettholder en passende sosial avstand når de er innenfor hverandres synsfelt.
Formen på benkens sitteflate påvirker hvordan folk opplever avstanden til andre. På en buet eller sirkulær benk opprettes en sosial sone på innsiden, der folk naturlig sitter vendt mot hverandre. På utsiden sørger buen for at man vender seg bort og unngår konflikt med sidemannens sosiale soner. Den klassiske, rektangulære bybenken representerer et kompromiss. Folk kan sitte side ved side og være perifere i hverandres synsfelt, samtidig som det er mulig å snu seg mot noen for å inngå i samtale.
Dette inspirerte meg til å designe en benk der slike observasjoner av sosial bruk var den primære driveren bak designet. Jeg valgte å jobbe med en klassisk rektangulær sitteflate, hvor jeg ønsket å legge enda mer til rette for dialog og samhandling. Løsningen ble et organisk innsving i setet, utformet for å skape en naturlig og innbydende posisjon for å snu seg til siden og dermed oppmuntre til dialog. Denne utformingen kunne gi inntrykk av at mange års samtaler gradvis hadde preget benken ved å erodere deler av sitteflaten. Grepet skaper ikke bare en visuell, men også en praktisk invitasjon til samtaler og fellesskap.
Benken, som fikk navnet DIALOG, ble laget i heltre, et materiale som passer godt til organisk formgivning og gir komfort i både varmt og kaldt vær. DIALOG er produsert av Vestre.
