Skolens uterom – en møteplass for alle
En skole er så mye mer enn et bygg og en skolegård. Skolen er et læringsmiljø, en aktivitetsarena og ikke minst: et sosialt fellesskap. Barn og unge bruker mange timer på skolen i løpet av en dag, og vi som landskapsarkitekter har en viktig oppgave med å skape fysiske omgivelser som bidrar til trivsel og livskvalitet. For mange er utetiden på skolen den eneste tiden de er ute i løpet av dagen. Vår ambisjon er derfor alltid at skolens uterom skal gi gode rammer for sosial trygghet, fysiske utfordringer, utforskertrang og mestringsfølelse for alle elever.
Tekst: Bjørbekk & Lindheim v/Line Løvstad Nordbye, landskapsarkitekt og daglig leder
Skolens betydning i nærmiljøet
Om vi bor i en tett by eller ute på bygda, har skolene i Norge en stor betydning som møteplass i lokalsamfunnet, på tvers av generasjoner og ulik sosial og kulturell bakgrunn. Vi har en lang tradisjon for at skolens uterom skal være åpne og tilgjengelige for alle, døgnet rundt og gjennom hele året. Derfor søker vi løsninger hvor skolen og nærmiljøet spiller på lag og «låner» arealer og funksjoner av hverandre. Mange steder fungerer skolen som et grendesenter med utleie av lokaler til lag og foreninger på kveldstid og i helger, felles middager i «hentetiden» og bibliotek eller andre kulturelle tilbud. Utenom skoletid er ofte ballbanen, gymsalen og idrettshallen fullbooket, og uteområdet er tatt i bruk som lekeplass, sosial møteplass og aktivitetsområde. Vi forsøker alltid å la skolen bli en naturlig del av gangveisystemet i nabolagene, både for å fremme grønne hverdagsreiser og fordi gjennomstrømning av folk bidrar til trygghet i området.
Stedets potensial må aktiveres
Vi vil hevde at det er unike kvaliteter på enhver tomt, enten det skal bygges en helt ny skole, eller det er en skole som skal oppgraderes. Vår jobb er å undersøke hvilke kvaliteter som finnes, og se etter alle muligheter for at stedets særtrekk og identitet får sette et tydelig preg på det helhetlige skolemiljøet. Det kan være forhold som et godt lokalklima, vakker utsikt, eksisterende vegetasjon eller vannelementer, spennende topografi og geologi eller andre attraktive faktorer i omgivelsene som tilfører stedet verdi. Tilsvarende vil det være utfordringer som må løses i ethvert prosjekt. Det kan være at stedet er utsatt for vær og vind, at det er skyggefullt, trafikkbelastet, støyutsatt, for bratt eller for flatt. Et kjennetegn ved et vellykket prosjekt er at de arkitektoniske virkemidlene i bygg og landskap bidrar til at stedets ømme punkter viskes ut, samtidig som verdifulle kvaliteter løftes frem i konseptet og i konkrete løsninger.
Uterommene må planlegges først
Ofte starter et skoleprosjekt med en øvelse der skolenes nødvendige funksjoner skal plasseres på tomten, og de programmerte innvendige arealene skal finne sin logiske plass i forhold til hverandre. I denne tidlige fasen er vårt viktigste budskap at de beste og mest verdifulle arealene på tomten må kartlegges og reserveres til elevenes uterom. Det kan virke så enkelt å fjerne en liten skog på tomten for å gi plass til et bygg. Men å få denne skogen tilbake som et verdifullt lekeområde, en unik biotop for læring, eller en naturlig skjerm mot vær og vind, vil ta flere titalls år. Når vi derimot tar vare på stedets kvaliteter som forutsetninger i prosjektet, sikrer vi kostnadseffektive, attraktive og unike uterom som fellesskapet får ta del i og nyte godt av.
Soneinndeling av tomten
Vi jobber alltid tett med arkitekter for at bygningsvolum og landskapsrom utvikles i et samspill. Målet er å skape en tydelig soneinndeling med sterke koblinger mellom skolens innvendige og utvendige arealer. Vi organiserer tomten slik at det er en adkomstsone hvor elever, ansatte og besøkende blir tatt imot på et bilfritt, attraktivt torg som leder til hovedinngangen. Parkering, varelevering og renovasjon foregår i en arealeffektiv sone mot skolens yttergrenser. Dette gir større rom for varierte soner for kreativ lek, helsefremmende aktivitet, sosial interaksjon og et stimulerende læringsmiljø innenfor begrensede arealer. Kantsoner som skaper romlige avgrensninger mellom definerte soner, er viktig for at alle funksjoner skal fungere side om side. Samtidig er sambruk og overlappende aktivitet en nøkkel til økt aktivisering og inkludering.
Variasjon skaper et mangfoldig fellesskap
Barn og unge er forskjellige, og skolen skal være et godt sted for alle. Det krever en empatisk tilnærming der vi både ser på enkeltindividers, ulike gruppers og det store fellesskapets behov. Sosial bærekraft i skolemiljøet handler om å tilføre elever, ansatte og lokalmiljøet et likeverdig og godt tilbud, hvor alle kan føle trygghet og tilhørighet. Dette gir et godt grunnlag for helse og livskvalitet. Variasjon er ofte nøkkelen til at alle skal trives og finne en plass, slik at skolen oppleves som et mangfoldig og inkluderende fellesskap. Det er et viktig kriterium at elementene vi tilfører et skoleanlegg, er fleksible og robuste for å kunne brukes på mange ulike måter og av ulike grupper til alle døgnets tider.
Møblering som møteplass
Vi bruker møblering som et viktig virkemiddel for å understøtte sosiale relasjoner, invitere til aktivitet, lek og læring og ikke minst tilrettelegge for inkludering og deltakelse for alle. For å få dette til å fungere som vi ønsker, har vi bevisste strategier for hvor vi planlegger møteplasser og oppholdssoner. Enkelt oppsummert fungerer det bra med sosiale soner nærmest inngangene og gradvis mer aktivitet og fysisk utfoldelse jo lenger unna skolebygningen man kommer. Møteplasser koblet mot byggets funksjoner bør romme steder for å spise, lære og være en del av et sosialt mylder i små og store grupper. Vi lager også sosiale satellitter ute i anlegget; små steder med uformell møblering som er attraktive fordi det er tett på spennende aktivitetssoner, eller mer komfortable møbler der det er spesielle oppholdskvaliteter på tomten.
Et sted å høre til
Hvordan vi plasserer møbleringselementer i forhold til hverandre, har stor betydning for måten møbleringssoner tas i bruk på. Like benker på rekke og rad inviterer til en helt annen opplevelse og bruk enn variert møblering hulter til bulter. I skolens uterom trenger vi hele spekteret av møblering for at alle skal finne sitt sted. «Mitt sted» styres av mange faktorer og kan variere etter været, utsikten, attraksjonsverdier og ikke minst den sosiale dagsformen som styrer om jeg har lyst til å observere eller delta aktivt selv. Jeg tror mange har det sånn, og det tilsier at vi trenger et stort utvalg av møblering for å møte alle behov. I skolens uterom er variasjon verdifullt. Vi må legge til rette for hele spekteret: fra stillheten på en benk i det grønne, til skjermede sittegrupper for gode samtaler og det sosiale «fuglefjellet» der det kryr av folk.
