Verdens første benk laget av eierløs havplast
Tidligere i år tok Vestre, sammen med Ope og Rune Gaasø, initiativ til å starte selskapet Ogoori, som har som mål å rense havene våre for plastavfall, gjenvinne den og bruke den i designmøbler. Nå presenterer Vestre benken Coast, som utelukkende er laget av eierløs havplast som er samlet inn av Ogoori, og som Vestre deretter leier av Ogoori.
Gjenvinning og konvertering av havplast til designmøbler er en prosess som er både kompleks og tidkrevende, og som krever store ressurser. Coast er Vestres første eksempel på hva man kan få til når man ikke bare samler inn havplast, men også bruker den til noe helt nytt. Benken, som er den første i sitt slag i verden, er designet av Allan Hagerup, som blant annet har laget seriene Kong og Dialog for Vestre.
– Det er en inspirerende og engasjerende oppgave å designe en benk der du bruker plast som frivillige har plukket opp fra strendene. Derfor føles det veldig bra å ha laget den første benken av dette materialet for Vestre, og dermed bidra til en bærekraftig utvikling med et produkt som vil være tilgjengelig for alle, sier Allan Hagerup.
Coast er laget av varmgalvanisert og pulverlakkert stål med sitteflater av plast hentet fra norske strender, hvor den eierløse plasten samler seg og ødelegger naturen og naturens kretsløp. Coast er en solid benk som er laget for å tåle utendørs bruk i marine miljøer. Allan Hagerup forklarer at prosjektet langt på vei har handlet om selve plastmaterialet og historien bak det. Dette har styrt både formuttrykket og designprosessen. Gjennom hele arbeidet har Vestre fokusert på den sirkulære økonomien med gjenbruk av materialer – i dette tilfellet materialer som samfunnet simpelthen har kvittet seg med, og som ikke er en del av et kontrollert kretsløp.
– For å visualisere dette kretsløpet var det naturlig å lage et produkt som kommuniserer med havet. Jeg har sett for meg å plassere Coast på en brygge i et havneområde eller på en steinblokk i en skjærgård, slik at du kan sitte på benken og se ut over havet, sier Allan Hagerup.
Plastens historie gjenspeiles også i hvordan benkens form har hentet motiver og temaer fra det marine miljøet. Forfra kan man se konturene av et skipsskrog, mens plastdelene ligger nedsunket langs en linje i den beskyttende stålrammen og gir inntrykk av å flyte i vannskorpen. Stålrammen strekker seg oppover på tynne bein og løfter plastmaterialet opp på en sokkel.
– Jeg har holdt formuttrykket så enkelt som mulig, slik at det ikke tar oppmerksomheten bort fra havplasten, sier han.
Krevende materiale
– Siden materialet er av ujevn kvalitet, er det viktig å tenke på hva som vil skje med plasten over tid i et utemiljø. For å unngå forvitring må plastdelene skiftes ut med jevne mellomrom. Enten ved hjelp av et pantesystem eller gjennom en leieavtale med regelmessig service fra Vestre. Derfor er rammen designet slik at det er enkelt å bytte ut plastdelene når det er behov for det. Selvsagt gjenvinnes den brukte plasten på nytt og blir til nye produkter, forklarer Allan Hagerup.
Samarbeid er grunnlaget for Ogoori
Vestre driver et samarbeid med Ogoori og flere andre aktører som på ulike måter bidrar til å realisere prosjektet, blant annet den sirkulære møbelprodusenten Ope, miljøaktivisten Rune Gaasø og organisasjonen In The Same Boat. Det er frivillige fra sistnevnte organisasjon som samler inn store deler av havplasten. Sporingen av plasten og plastens opprinnelse gjøres ved hjelp av blokkjedeteknologi fra Empower.
Takket være de unike bidragene og lovnadene fra alle disse aktørene kan Ogoori tilby markedet en sporbar plastråvare med en opprinnelsesgaranti – og det på 100 prosent eierløs havplast. Plastråvaren formidler også en sterk historie om troen på å gjøre verden bedre gjennom samarbeid, fellesskap og personlig engasjement – der hver lille plastbit er blitt plukket opp av frivillige eller profesjonelle strandryddere, slik at den ikke forsøpler, forurenser, spises eller brytes ned til mikroplast.
– Verden er i en omstillingsprosess, og Vestre håper at Ogoori kan fungere som et utstillingsvindu for hvordan man kan gjør seg uavhengig av evig vekst og økende ressursforbruk. Utviklingen av Ogoori vil være relevant for resten av Vestres virksomhet og kan forhåpentligvis inspirere andre aktører, sier Jan Christian Vestre, daglig leder i Vestre.
Havplast – et globalt problem
Det mest vanlige avfallet på strender og i havene er plast. Det flyter rundt 150 millioner tonn plast i havene våre, og hvert år øker mengden med mellom 5 og 13 millioner tonn. Samtidig gjenvinner vi altfor lite plast – i Europa i underkant av en tredel av det årlige plastavfallet på rundt 27 millioner tonn. I Middelhavet, som er et innhav med mye industri, intensiv skipsfart og 200 millioner turister hvert år, er så mye som 95 prosent av avfallet langs strendene og i vannet av plast.
Ofte er avfallet ting som bare har blitt brukt én gang, som godteposer, sugerør og plastkorker. Det meste av alt avfall i havet er blitt kastet på land og så ført ut i havet med regnvann, vind og elver. I havet blir plastavfallet langsomt brutt opp i mindre deler, og til slutt blir det til såkalt mikroplast, som ikke brytes ned på flere hundre år, men blir værende i det marine miljøet og kommer seg høyere opp i næringskjeden.
Det at verdenshavene er blitt til enorme plastdeponier, er noe som går hardt ut over dyre- og plantelivet. Hvaler, sel, sjøfugl, skilpadder og mange andre dyr blir sittende fast i avfallet og drukner, sulter i hjel eller blir alvorlig skadet. Dyr som spiser plastavfall, blir kvalt eller får indre skader, og plastbitene kan gi dem en falsk metthetsfølelse som gjør at de sulter.
WWF anslår at 90 prosent av verdens sjøfugler har fragmenter av plast i magen, mens 18 prosent av all tunfisk og sverdfisk har plastrester i magen – for det meste cellofan og PET. Også plankton er blitt veldig forurenset mange steder på grunn av plast. Mange fisk og andre sjødyr tar også feil av mikroplast og plankton og får i seg den skadelige plasten i jakten på mat. Dessuten inneholder plastavfall i havmiljøene også organisk forurensning som plantevernmidler, ftalater, PCB og bisfenol A. Plastforurensningen kan forstyrre viktige biologiske prosesser og gi leverskader og hormonforstyrrelser.