Vi har ikke tid til løse visjoner, nå trenger vi handling

Av: Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender, og Jan Christian Vestre, daglig leder i Vestre.

140 000 tonn møbler rett på dynga

Vi må se på konkrete muligheter. Hvert år kastes nemlig 140 000 tonn møbler her til lands. Tallet er svimlende, og bildene av søppelberg blir ikke akkurat mindre sjokkerende når det i EU hvert år kastes 10 millioner tonn møbler. Mesteparten brennes eller går rett på dynga.

Mye av dette forbruket stammer fra offentlig sektor. Gjennom å stille betraktelig strengere krav både til seg selv og til næringslivet, kan derfor offentlige innkjøp være vårt mest effektive virkemiddel i overgangen til en grønnere og mer bærekraftig verden.

I regjeringens sirkulærøkonomi-strategi legges det frem en visjon om et samfunn der ressurser blir brukt om og om igjen på effektivt vis i giftfrie kretsløp. Løse visjoner har vi ikke tid til, det er på høy tid at næringslivet får strengere krav til produktene vi produserer. Dette har vært diskutert i en årrekke, men tiltakene er dessverre altfor vage. Nå er det på tide å gjøre noe som virkelig monner.

Seks forslag til konkret endring

Framtiden i våre hender og Vestre går nå sammen og utfordrer politikerne til å iverksette seks tiltak som vil ha stor effekt på å begrense bruk og kast-produkter. Tiltakene er et eksempel på hva som må til skal vi gå fra løse visjoner til handling som skaper endring. Alle seks tiltakene kan kanskje ikke gjennomføres over natta, men samtidig er det alt for lett å finne på unnskyldninger om hvorfor det ikke passer akkurat nå.

1. Minst 15 års garanti på møbler. Produkter må generelt ha mye bedre garantier enn dagens 1-2 år. Hva det betyr i praksis, må defineres for hver produktgruppe. For møbler mener vi minst 15 år. Produkter med kortere levetid enn dette bør ikke bli vurdert i offentlige prosjekter.
   
   
2. Det skal alltid være mulig å få tak i reservedeler. Produkter skal kunne vedlikeholdes og repareres. Det skal følge med informasjon om hvordan dette gjøres. Produsenten skal garantere reservedeler i hele produktets forventede levetid. Det bør medføre erstatningsansvar dersom en produsent nekter å levere reservedeler fordi produktet ikke lenger er i produksjon.
   
   
3. Åpenhet om klima- og miljødata. Produkter skal ha sammenlignbar dokumentasjon som viser klimapåvirkning og energiforbruk. Hvor mange kilo co2 har dette produktet ført til? Hvor mye og hvilken type energi gikk med i produksjonen? Hvilke materialer er benyttet? Slik kan vi gjøre bevisste valg og skille produktene fra hverandre.
   
   
4. «Tiårspris» og produsentansvar. I anbudsprosesser skal produsenten opplyse om pris ved innkjøpstidspunkt, og estimert kostnad gjennom levetiden, inkludert vedlikehold og forventet levetid. Produsenten skal forplikte seg til minimum en tiårskostnad. Holder ikke produktet hva det lover, er det produsentens ansvar. Dersom et produkt blir dyrere å eie enn forventet, send regningen til produsenten! Da blir det slutt på dårlig kvalitet, og det blir sannsynligvis billigere for alle over tid.
   
   
5. Nasjonalt materialbibliotek. Det etableres et digitalt materialbibliotek der alle byggematerialer og produktmaterialer miljørangeres, slik at en unngår feilkjøp fordi en ikke finner miljøvennlige alternativer.
   
   
6. Minst 20 % gjenbruk med en kraftig økning til 2030. Offentlige prosjekter bør inneholde minst 20 % gjenbrukte produkter, og ved behov for utskiftninger og oppgraderinger skal en kunne legge frem dokumentasjon som viser at en har vurdert å restaurere eller oppgradere eksisterende produkter før en kjøper nye.
   

Det haster

Tiltakene over kan kanskje virke radikale. Og ja, vi skal innrømme at et næringsliv basert på kravene over ville vært ganske annerledes – og bedre. For det er nå en gang slik at vi ikke har spesielt god tid på oss hvis vi skal sikre en levelig klode for generasjonene som kommer etter oss. Klokken tikker. «World Overshoot Day», dagen da verdens forbruk overskrider det årlige ressursbudsjettet for kloden som helhet, falt i 2020 på lørdag 22. august. Vi utarmer jordas ressurser i et tempo som ikke er bærekraftig. Det må vi forandre på.

Store endringer – store muligheter

Politikere og næringsliv kan enten velge å møte disse forslagene med skepsis, eller med optimisme og tiltakslyst. Ja, visst er det store endringer på kort tid. Kanskje skal forslagene justeres og tilpasses noe. Og kanskje bør næringslivet få et par år på å forberede seg. Desto viktigere blir det å ikke utsette dette mer.

Dette vil kreve mye av oss alle. Men oppsidene er likevel fenomenale. Ikke bare kan vi gjøre noe som virkelig monner for klima og miljø, samtidig som fellesskapets midler forvaltes mer bærekraftig. Vi kan også styrke norsk næringslivs konkurransekraft dramatisk! Hvis norske produsenter kan eksportere ferdigvarer til hele verden, grønnere, mer sirkulært og med bedre kvalitet enn konkurrenter i noe annet land, vil det også bety mange nye arbeidsplasser og mer velferd. Offentlige innkjøp beløper seg til over 500 milliarder kroner i året. Her har vi som samfunn en kjempemulighet til å pushe Norge og verden i riktig retning! Men det krever politikere som tør å tenke stort, og som viser handlekraft og vilje.