Avslappende øyeblikk i det nye Munchmuseet i Oslo

Det nye museet er et svært prestisjetungt prosjekt for Oslo og en inviterende møteplass som preges av åpenhet. Visjonen er å utvide forestillingen om hva et museum kan være, og gi de besøkende helt nye opplevelser og perspektiver.

Den 13 etasjes og 58 meter høye bygningen er tegnet av det spanske arkitektkontoret estudio Herreros og har 11 utstillingssaler. Herreros’ design er basert på ideen om et tårnformet museum, der hovedfunksjonene er vertikalt organisert. Med den imponerende høyden og den særegne knekken øverst er tårnet et særdeles synlig landemerke fra alle kanter. Det endrer Oslos silhuett, men bøyer seg ærbødig mot byen som omkranser bygningen. Fasaden, som er kledd i perforerte plater av resirkulert aluminium med varierende grader av gjennomskinnelighet, gir museet en gåtefull og kontinuerlig vekslende tilstedeværelse. Den speiler de enestående lysforholdene i Oslo, slik de veksler i løpet av dagen og endrer seg med årstidene. I det gamle havneområdet Bjørvika har det nye Munchmuseet også selskap av Snøhettas operabygg og nye Deichman, som er tegnet av arkitektkontoret Lundhagem.

Hvilke krav bør sittemøbler i et museum oppfylle?

En annen essensiell del av en museumsbygning er selvsagt interiør og møbler. Ofte kan det være vanskelig å finne en balanse mellom at design og farger bør bidra til den visuelle opplevelsen, men ikke dominere denne.

I 2017 ble det utlyst en nasjonal designkonkurranse der vinneren fikk det prestisjefylte oppdraget å skape en møbelserie til museet. I skarp konkurranse ble designerne Andreas Engesvik og Jonas Stokke kåret til vinnere. Like etter vant Vestre anbudet på produksjonen av benkene, og arbeidet med utviklingen av MUNCH-serien ble satt i gang.

– Munch er en av Norges mest kjente kunstnere, og museet vil tiltrekke seg folk fra hele verden. Det er en ypperlig arena til å fremme det vi kaller hverdagsdemokrati – møteplasser der mennesker kan samles på tvers av ulikheter og dele tanker og livserfaringer og utveksle ideer. Vi tror at det å bli kjent med hverandre er det beste tiltaket for å forebygge polarisering og konflikt og skape et samlet «vi». Det nye Munchmuseet sammenfaller godt med vår visjon om å kunne føre folk sammen. Alle vi i Vestre er glade for og utrolig stolte over å se og oppleve det ferdige resultatet, sier selskapets visekonsernsjef, Thomas Sund.

Designer Jonas Stokke forklarer at et av de viktigste aspektene i planleggingen var at han og Engesvik skulle forstå hvilken oppgave de sto overfor.

– Vi diskuterte mye frem og tilbake og ble utfordret av museet som konsept, og vi spurte oss hvordan et museum for Munch skiller seg fra for eksempel et Goya- eller et Picasso-museum. Vi hadde stor respekt for oppgaven og ønsket å utvikle et best mulig produkt, så vi viet mye tid til prosjektet.

Opprinnelig gikk prosjektet ut på å designe en enkelt benk, men etter hvert som benker med og uten ryggstøtte tok form, så designerne hvordan designet kunne utvides til også å omfatte stoler og kafébord.

MUNCH-serien består nå av benker og lenestoler i tillegg til et kafébord og stol. Stolene og kafébordene er å finne i restauranten og baren i museets toppetasje samt i kafeen på bakkeplan, mens benkene og lenestolene står spredd rundt i museet. Da Andreas Engesvik og Jonas Stokke tegnet de første MUNCH-benkene, kom de frem til at det var viktig at museets besøkende kunne sette seg ned, lene seg tilbake og ta en pause fra museumsvandringen.

– Museet er dessuten bygget slik at man kan bevege seg oppover og rett til en bestemt avdeling, uten å gå gjennom alle salene. Vi ønsket å skape rom for en pause nettopp der de besøkende kommer ut fra én avdeling og er på vei til den neste, sier Jonas Stokke.

Siden mye av interiøret i museet er temmelig spartansk, ønsket designerne at møblene skulle utgjøre en motvekt. Arbeidet med å finne de rette fargene og materialene var derfor av stor betydning. Designerne begynte med å se på hundrevis av Edvard Munchs malerier for å utvikle farger som gjenspeiler deres personlige tolking av bildene hans.

– Fargene var en annen utfordring. Den løste vi ved selv å blande farger som er unike for museet. Disse fargene ble skannet i laboratoriet til Norges største malingsprodusent, Jotun, og ble så brukt til overflatelakk. Vi har kalt de tre fargene Hud, Hår og Natt, og de er fremstilt for eksklusiv bruk i museet, forklarer Jonas Stokke.

Produksjonsutfordringer

Også produksjonsfasen innebar visse utfordringer, siden metallnetting er temmelig vanskelig å forme. Det var også prosesser som Vestre ikke hadde erfaring med fra tidligere, så det ble et læringsløp for både produsenter og designere.

– Arbeidet med metallnetting og tekstiler er nytt for Vestre, men med et eksepsjonelt produksjons- og designteam er alt mulig. Andreas og Jonas er designere med lang erfaring og har vist store kunnskaper, så gjennom dialog, hyppige møter og testing i utviklingsfasen klarte vi å løse utfordringene, sier Thomas Sund.

– Vestre har vist en usedvanlig vilje til å prøve ut nye ting og til å våge å la seg utfordre i nye prosesser. Det ble mye prøving og feiling. For eksempel så vi på ulike metoder for å bøye de skålformede setene, som har stor betydning for møblenes komfort. Metallnettingen leveres flat, og når den bøyes i én retning, går det bra, men når den skal bøyes i en annen retning, blir det vanskeligere. Vi gjorde mange tester og drøftet løsninger med en rekke underleverandører. Ikke minst ble de som jobbet med det på fabrikken, uhyre viktige, sier Jonas Stokke.